ADJEKTIVER (melléknevek)

HATÁROZATLAN (ubestemt)

LEÍRÓ en fin by I ei fin elv I et fint sted I fine byer

ÁLLÍTÓ by er fin I elv er fin I sted er fint I byer er fine

HATÁROZOTT (bestemt)

LEÍRÓ den fine byen I den fine elven/elva I det fine stedet I de fine byene

ÁLLÍTÓ byen er fin I elva er fin I stedet er fint I byene er fine

!LEÍRÓ = a melléknév a főnév előtt áll és azt közvetlenül leírja (en fin by).

!ÁLLÍTÓ = a mellékné az ige (å være) után áll és állítmányi szerepben van (byen er fin / by er fin).

! A melléknevek általában ugyanúgy ragozódnak, ha a főnév előtt állnak, vagy utána:

Jeg laget en god middag. – Middagen var god

Jeg laget noen gode kaker. – Kakene var gode.

! VÆRE/BLI után viszont a melléknév ragozatlan:

De er gift. (és NEM gifte, csak mert a de többes alak)

De er glad i hverandre. (NEM glade)

! Általános megállapításokkor, határozatlan alany esetében, a jelző semleges nemben áll, még ha a főnév nem semleges nemű:

Kaffe er godt.

Vin er dyrt.

Grønnsaker er sunt.

! Melléknév határozott alakban állhat főnév nélkül is:

Liker du best den røde eller den grønne sykkelen? Den grønne.

Det er stor forskjell på de rike og de fattige.

! Ha más határozó (mutatónévmás) is van a melléknév előtt határozott alakban, nem használjuk a névelőt:

Dette fine bordet kjøpte jeg på loppemarked.

Jeg fikk denne flotte boka av Lise.

! Ha egy genitív (birtokos eset) vagy birtokos szerkezet áll egy melléknév előtt, akkor a melléknév határozott alakban áll, névelő nélkül, míg a főnév határozatlan alakban áll:

Karis nye bil er stjålet. Hun fikk låne lærerens gamle sykkel.

Vi hilste på hans nye kone og hennes avskyelige sønn.

RAGOZÁS

M-MM

szó végén 1 -m lehet, ha azonban magánhagzó követi, -mm lesz:

tom (üres) en tom kopp – et tomt glass – tomme flasker

DUPLA AZONOS MÁSSALHANGZÓ + T RAG

o   ha egy szó két AZONOS mássalhangzóra végződik, amikor semleges nemű névszó előtt megkapja a -T ragot, az utolsó mássalhangzó kiesik:

§  tykk – en tykk kåpe – et tykt – tykke klær

§  tynn – en tynn gutt – et tynt barn – tynne sko

§  trygg – en trygg by – et trygt land – trygge steder

!UNNTAK (kivétel) !

§  full – ei full gryte – et fullt glass – fulle kopper

§  viss - en viss tid – et visst sted – visse problemer

-EL/-EN/-ER végű melléknevek többes számban tőhangváltás, dupla mássalhangzó rövidül

o   enkel – en enkel oppgave – et enkelt svar – enkle spørsmål

o   gammel – en gammel mann – et gammelt hus – gamle skikker

o   ei åpen dør – et åpent vindu – åpne vinduer

o   en sikker lås – et sikkert sted – sikre låser

Hosszú magánhagzóra végződő melléknevek sokszor kapnat -TT ragot

o   ny – ei ny bok – et nytt sted – nye vaner

o   fri – en fri vilje – et fritt land – frie land

o   blå – en blå kjole – et blått skjørt – blå(e) gardiner

o   grå - en blå kjole – et blått skjørt – blå(e) gardiner

! a BLÅ és GRÅ esetében a többes -E rag elhagyható opcionálisan!

T RAG NÉLKÜLI MELLÉKNEVEK

–(L)IG/ -ISK

§  vennlig – et vennlig smil

§  modig

§  praktisk

§  politisk

SK (nemzetiséget jelölő szavak)

§  norsk – et norsk hus

§  ungarsk

§  tysk

Melléknevek, amik MSH+T-re végződnek

§  kort – et kort svar

§  gift

Sok D-re végződő melléknév

§  glad

§  fremmed

RAGOZHATATLAN MELLÉKNEVEK

E-végű melléknevek

§  øde

§  moderne

§  spennende

§  rutete

§  rosa – den rosa lua, de rosa sokkene

§  ekte

RENDHAGYÓ MELLÉKNEVEK

HEL og HALV

!A hel (egész) és a halv (fél) melléknevek esetében általában nincs határozott névelő a melléknév előtt, és a főnév sem áll határozott alakban:

ei hel uke – hele uka

en hel måned – hele måneden

et helt år – hele året

ei halv flaske – halve flaska

en halv oppgave – halve oppgaven

et halvt program – halve programmet

!Ha a hel vagy halv után még egy másik melléknév is áll, mielőtt a főnév következik, akkor ez a második melléknév már határozott alakba kerül, és megjelenik a határozott névelő (den/det/de) is:

De spiste hele den gode kaka. Hun har jobbet hele det siste året.

LITEN og ANNEN

A liten (kicsi) és az annen (másik) melléknevek különleges ragozásúak. Ha nőnemű főnév előtt az ei névelőt használjuk, akkor saját nőnemű alakjuk van. Ha viszont a nőnemű főnév előtt az en névelőt használjuk, akkor ugyanazt az alakot használjuk, mint hímnemben:

ei lita jente / en liten jente / ei anna jente - en annen jente / den lille jenta / den andre jenta

en liten gutt / en annen gutt / den lille gutten / den andre gutten

et lite barn / et annet barn - andre barn / det lille barnet / det andre barnet

små barn / de små barna / de andre barna

! ANNEN sorszámnév is andre=annen

KOMPERATIV OG SUPERLATIV

Adjektivene gradbøyes i komparativ og superlativ. De fleste bøyes ved hjelp av endelsene -ERE og -EST.

varm – varmere – varmest

sunn – sunnere - sunnest

Adjektiv som ender på -IG og -som får -st i superlativ.

deilig – deiligere – deiligst

morsom – morsommere - morsomst

Adjektiv som slutter på -EL, -EN og -ER får sammentrukket orm og mister e-en.

enkel – enklere - enklest

åpen – åpnere - åpnest

sikker – sikrere – sikrest

Uregelmessig bøyning

liten – mindre - minst

stor – større - størst

gammel – eldre - eldst

ung – yngre - yngst

lang – lengre - lengst

god – bedre - best

lille – verre - verst

tung – tyngre - tyngst

Bøyning

Komparativ kan ikke bøyes, mens superlativ ofte brukes i bestemt form. Da får superlativen endelsen -E, og dessuten artikkel eller andre bestemmelser foran:

den fineste byen

det fineste stedet

de fineste stedene

den beste maten

det beste vannet

de beste vinene

Pers eldste sønn

vårt eldste slott

mine eldste venner

Når en superlativ står etter VÆRE eller BLI, kan vi ofte velge om vi bruker ubestemt eller bestemt form. ! I ubestemt form bøyer vi ikke superlativen !

UBESTEMT

Hun er best.

Det er best.

De er best.

BESTEMT

Hun er den beste.

Det er det beste.

De er de beste.

MER og MEST

Vi kan også danne komparativ og superlativ ved å sette mer og mest foran adjektivet. Slik bøyer vi alle adjektiver på -SK med mer enn én stavelse og en del andre adjektiv. Partisipper kan bare gradbøyes på den måten.

Komparativ

Superlativ

sympatisk

praktisk

rotete

spennende

hatet

kjent 

mer sympatisk

mer praktisk

mer rotete

mer spennende

mer hatet

mer kjent

mest sympatisk

mest praktisk

mest rotete

mest spennende

mest hatet

mest kjent

Selve adjektivet må da bøyes på vanlig måte:

Hun er mer sympatisk enn ham.

Barna er mer sympatiske enn foreldrene.

Sønnen er den mest sympatiske.

Noen ganger er begge bøyningsmåtene mulige:

Vi har fått et åpnere samfunn.     Vi har fått et mer åpent samfunn.

Denne kafeen er den triveligste.  Denne kafeen er den mest trivelige.

Vi kan også bruke mindre og minst på samme måten:

Stua er mindre rotete enn kjøkkenet.

Vi hadde et mindre åpent samfunn før.

Hun er den minst sympatiske på jobben.

ADJEKTIVER SOM SUBSTANTIV

Vi kan bruke adjektiv på samme måte som et substantiv i en setning. Adjektivet beholder adjektivbøyningen med-e i flertall og artikkel+ -e i bestemt form:

Det er mange gamle her i landet. (= mange gamle mennesker)

Mange unge fortsetter på videregående skole. (= mange unge mennesker)

Det er stor forskjell på fattige og rike.

Er det mange arbeidsløse nå? Er det noen voksne her?

Det er vanskelig for de unge å finne leilighet.

De fattige gjorde opprør. De rike kunne betale mer i skatt.

Intetkjønnsformen brukes når det henvises til noe generelt:

Du gjorde det riktige. Det dumme er at vi måtte betale på forhånd.